Leif Nyland er maler og bor i Fredrikstad. Han sier om sine arbeider at «Husene ligger der som før i et samspill mellom farger, komposisjon, lys og skygger, men ingenting er som det ser ut, simultankontrastene gjør at øynene våre blir konstant lurt!»
Leif Nyland (1968) – master i visuell kunst fra Kunsthøgskolen i Oslo
Det er mange år siden jeg begynte å male de husene. De ligger der som før, men de forandrer seg mer enn tidligere. Tilsynelatende. Kanskje det bare er noe jeg innbiller meg. Faktum er at jeg ikke ser så kritisk etter nyansene lenger. Bare egentlig om det er en helhet. En slags pakkeløsning hvor alt er med.
Der alt faller i det riktige sporet, men fortsatt er så feil og uriktig som det kan få blitt. Men allikevel får det et samspill. Farger, komposisjon, lys og skygger.
Simultankontrastene der øynene våre blir konstant lurt. Det er ikke som det ser ut. Ingenting er det. En farge er totalt verdiløs uten en annen ved siden av. En blå skifter verdi i kontrast til oransje, samme som en grønnfarge forandrer seg ved siden av en rød flate. Det ligger alltid en verdi i et bilde, og er det noe som er interessant, er det å lete seg frem til dem.
